Av: Tore B. Olsen

De som kjører E6 gjennom Østfold ser lite til fjellgrunnen. Fordi veien følger ser de mest dyrket mark og skog, men kommer man utenom E6 får man et annet inntrykk. Fjellgrunnen dukker opp over alt. Dette har gitt mange med tiltakslyst opp gjennom årene, mot til å forsøke seg som bergmenn. Det har blitt skjerpet, drevet gruvedrift, steinhuggeri og pukkverk på nærmest utallige plasser.

De fleste er relativt små foretag. Unntakene er steinbruddene ved Iddefjorden og de moderne pukkverk. Det som har bidratt mest til vår viten om Østfold mineraler er driften etter feltspatt og kvarts. Det var en tid da det var etterspørsel etter sjeldne og radioaktive metaller. Da ble mange av disse bruddene undersøkt og man fikk derfor en god viten om hva fjellet skjulte. I tillegg til disse pegmatittbruddene finnes det også noen malmgruver hvor man søkte etter nikkel og jern, og det ble skjerpet etter molybden, bly og sølv.

Vi er så heldige i Østfold at vi har en snipp av Oslofeltet som heter Jeløy. Den skiller seg dramatisk ut fra resten av fylket når det gjelder bergarter og mineraler. Når vi passerer kanalbroen, passerer vi også hovedforkastningen i Oslofeltet. Vi hopper praktisk talt flere hundre millioner år fram i tiden. I de mindre sideforkastningene på Jeløya finner vi ofte kalsitt (kalkspatt), et mineral som nesten ikke finnes ellers i Østfold. Sammen med kalkspatten dukker det så opp kobber, gedigent kobber, i masser helt opp til over 20 kg; sekundært i forbindelse med kobberet finnes her også cupritt, malakitt og augitt. prehnitt (prenitt) i disse forkastningene fører nesten alltid gedigent kobber. Det er mange druser på Jeløya. Disse inneholder kalsitt (kalkspatt), laumantitt, preknitt og kvarts. Kalkspattkrystallene er små, men ofte overtrukket av rød hematitt som gjør dem attraktive. Fordi det har skjedd utfellinger og forvitringer av disse mineralene i forskjellige perioder, finner man også en del pseudomorfaser i disse drusene. Zeolittene heulanditt og chabazitt forekommer. I bergarten finner vi en mengde små blærerom. Disse kan være fylt helt eller delvis av mineraler som epidot og olivin (oliven). I basalten finnes «flytende» augittkrystaller.

Rombe-porfyren som er så typisk for Jeløya inneholder romboedriske feltspatkrystaller. På nordre Jeløy dukker Ringerikssandsteinen opp, og i denne finnes en forkastning med kvarts som ofte er dekket av limonitt.

I Mosseskogen er det noen gamle jerngruver. En må gå ut fra at det var på Moss de ble drevet. De frister en anonym tilværelse da de er små, igjenfylte og tilgrodde. De skal visstnok stamme fra det 16. århundre og er således det eldste kjente bergverk i Østfold. Det er imidlertid ting som tyder på at det på et tidligere tidspunkt var drift etter gedigent kobber på Jeløya. Pegmatittbruddene har gitt mange spennende mineraler. Flere av dem har sine spesialiteter:

• Ved Prestebakke – Pumellyitt
• Hattevik på Dilling – Ytrotantallitt
• Berg i Råde – Tapiolitt (Mossitt)
• Nordre Boksjø – Bavenitt
• Hobøl – Lanthanitt

Ellers må nevnes kyanitt fra Halden, arsenkis fra Aremark, parisitt og rutil fra Råde. En zeolitt som heter gmelinitt er funnet én gang i Norge, i en pegmatitt ved Moss.

I tilknytning til pegmatittbruddene ble det ofte funnet store druser. Her var det kvartsen som dominerte. Store krystaller med Ametyst og Røkkvarts er kjente. I pegmatittene opptrer både kalifeltspatt og plagioklas. Det kan vises til store Carlsbader tvillinger (se katalog 1985 som er til salgs på messen). muskovitt (moskovitt) og Biotitt i store krystaller er vanlige. De fineste samlestykker finnes på Clevelanditt–Albitten i druser i Herrebøkaså. Her finnes også Apatitt som ikke er vanlig i Østfold. Det samme kan sies om Topas. mikrolitt (Microlitt) er også funnet her og det meldes om zirkon (Zicron), Bertranditt, anatase (Anatas), Rohbdofan, kassiteritt (Kasilitt), Corellin, kobberkis, pyritt og Antigorit. Turmalin (Schörl) opptrer i mengder i enkelte pegmatitter. Store krystaller med topp finnes på Ise. fluoritt (flusspatt) finnes flere steder bl.a. ved Karlshus, Isebakketjern, Sølvstufoss og i Herrebøkaså. kolumbitt (Columbitt) er funnet i mange brudd i til dels pene krystaller. De fleste brudd fører ett eller flere av de «sorte» og radioaktive mineraler f.eks. Ortitt, Gadolinitt, Thalenitt, Fergusenitt, xenotym (Xenotim), Samarskitt, euksenitt (Euxenitt), Thoritt, Uraninitt og Monasitt. Vi har også bergarter som inneholder Pyroxen og Amfibol. I Degernes finnes noen gamle klebersteinsbrudd, her finnes Magnesitt, Talk og Kloritt. Beryll i kjempestore krystaller er funnet i flere brudd, og det er dukket opp ganske hyppig i Br. Skolts Pukkverk. Her er det også Titanitt. I år er beryll funnet ved det nye rasteanlegget ved Storebaug. Her er det også mye granat. Spesartin-granat finnes over hele fylket og i fasettkvalitet er det funnet i Julsruds gruver i Rakkestad. Men langt mer spennende for de fleste er at det er registrert gull i Rakkestadelva og rubiner i Moss. Dette siste er en noe usikker opplysning som vi må få bekreftet – ganske enkelt ved å finne noen selv!