Av: Tore B. Olsen

De som kjører E6 gjennom Østfold ser lite til fjellgrunnen. Fordi veien følger landskapet langs dyrket mark og skog, får man et begrenset inntrykk av geologien. Kommer man utenfor E6, møter man derimot fjellgrunnen nesten overalt. Dette har gjennom tidene inspirert mange tiltakslystne til å prøve seg som bergmenn. Det har blitt skjerpet, drevet gruvedrift, steinhuggeri og pukkverk på nærmest utallige steder.

De fleste foretakene har vært relativt små. Unntakene er steinbruddene ved Iddefjorden og de moderne pukkverkene. Driften etter feltspat og kvarts har bidratt mest til vår kunnskap om Østfolds mineraler. I en periode var det stor etterspørsel etter sjeldne og radioaktive metaller. Mange brudd ble derfor undersøkt, og man fikk god innsikt i hva fjellet skjulte. I tillegg til pegmatittbruddene finnes det også malmgruver hvor det ble søkt etter nikkel og jern, samt skjerping etter molybden, bly og sølv.

Vi er så heldige i Østfold at vi har en liten del av Oslofeltet – Jeløy – som skiller seg dramatisk fra resten av fylket når det gjelder bergarter og mineraler. Når man passerer kanalbroen, krysser man også hovedforkastningen i Oslofeltet og beveger seg praktisk talt flere hundre millioner år frem i geologisk tid.

I mindre sideforkastninger på Jeløya finner man ofte kalsitt (kalkspatt), et mineral som nesten ikke finnes ellers i Østfold. Sammen med kalkspatten opptrer gedigent kobber, i masser opp til over 20 kg. Sekundært i forbindelse med kobberet finnes også cupritt, malakitt og augitt. Prehnitt (prenitt) i disse forkastningene fører nesten alltid gedigent kobber.

Det er mange druser på Jeløya. Disse inneholder kalsitt (kalkspatt), laumontitt, prehnitt og kvarts. Kalkspattkrystallene er små, men ofte overtrukket av rød hematitt som gjør dem attraktive. Fordi utfelling og forvitring har skjedd i flere perioder, finner man også en del pseudomorfoser i drusene. Zeolittene heulanditt og chabazitt forekommer. I bergarten finnes mange små blærerom som kan være fylt helt eller delvis av mineraler som epidot og olivin. I basalten finnes også «flytende» augittkrystaller.

Rombeporfyren som er så typisk for Jeløya inneholder romboedriske feltspatkrystaller. På nordre Jeløy opptrer Ringerikssandsteinen, hvor det finnes en forkastning med kvarts som ofte er dekket av limonitt.

I Mosseskogen finnes noen gamle jerngruver. De antas å stamme fra 1500-tallet og regnes som det eldste kjente bergverket i Østfold. I dag lever de en anonym tilværelse da de er små, igjenfylte og tilgrodde. Det finnes også indikasjoner på tidligere drift etter gedigent kobber på Jeløya.

Pegmatittbruddene har gitt mange spennende mineraler. Flere steder har sine spesialiteter: ved Prestebakke pumellyitt, ved Hattevik på Dilling ytrotantallitt, ved Berg i Råde tapiolitt (mossitt), ved Nordre Boksjø bavenitt og i Hobøl lanthanitt. Ellers må nevnes kyanitt fra Halden, arsenkis fra Aremark samt parisitt og rutil fra Råde. Zeolitten gmelinitt er funnet én gang i Norge, i en pegmatitt ved Moss.

I tilknytning til pegmatittbruddene ble det ofte funnet store druser hvor kvartsen dominerte. Store krystaller av ametyst og røykkvarts er kjente. I pegmatittene opptrer både kalifeltspat og plagioklas, og det finnes store Carlsbad-tvillingkrystaller. Muskovitt og biotitt forekommer ofte i store krystaller. De fineste samlestykker finnes på clevelanditt–albit i druser i Herrebøkaså. Her finnes også apatitt og topas, som ellers ikke er vanlig i Østfold.

Andre registrerte mineraler er mikrolitt, zirkon, bertranditt, anatase, rhabdofan, kassiteritt, corellin, kobberkis, pyritt og antigorit. Turmalin (schörl) opptrer i mengder i enkelte pegmatitter, og store krystaller med topp finnes på Ise. Fluoritt finnes flere steder, blant annet ved Karlshus, Isebakketjern, Sølvstufoss og i Herrebøkaså. Kolumbitt er funnet i mange brudd, ofte i pene krystaller.

De fleste brudd fører ett eller flere av de «sorte» og radioaktive mineralene, som ortitt, gadolinitt, thalenitt, fergusonitt, xenotim, samarskitt, euxenitt, thoritt, uraninitt og monasitt. Vi har også bergarter som inneholder pyroxen og amfibol. I Degernes finnes gamle klebersteinsbrudd med magnesitt, talk og kloritt.

Beryll i svært store krystaller er funnet flere steder, og dukker ganske hyppig opp i Br. Skolts pukkverk, hvor også titanitt forekommer. Nylig er beryll funnet ved rasteanlegget ved Storebaug, hvor det også finnes mye granat. Spesartin-granat finnes over hele fylket, og i fasettkvalitet er den funnet i Julsruds gruver i Rakkestad.

Men kanskje enda mer spennende for mange er at det er registrert gull i Rakkestadelva og rubiner i Moss. Sistnevnte er en noe usikker opplysning som må bekreftes – gjerne ved å finne noen selv.